Den største trusselen mot edelkreps i dag er krepsepest som tilføres med signalkrepsen. Siden det ble
oppdaget smittet signalkreps i Glommas hovedløp ved Solbergfoss i fjor, er det av stor betydning å kartlegge og
bevare de gjenlevende edelkrepsbestandene i vassdraget. Vannområde Glomma sør har ved hjelp av
midler fra Statsforvalteren i Oslo og Viken kunnet kartlegge edelkreps i sidevassdragene 002‐3488‐R Isoa (Sarpsborg kommune) og 002‐
3475‐R Haugsbekken (Skiptvet kommune) i tillegg til Kulebekken og Rødsbekken. Prøvefisket ble utført av
Utmarksforvaltningen. Det var vandringshinder mellom alle disse sidevassdragene og Glomma. Kun i Isoa/
Spydevoldbekken er det rapportert om edelkreps tidligere via artsdatabanken. Prøvefisket ble utført første
halvdel av september, totalt 137 teiner til sammen i sidevassdragene.
Det ble kun fanget 2 kreps totalt under prøvefisket‐ 1 i Isoa og 1 i Krossa (Haugsbekken). Begge var hunner på litt over 10
cm. Det er nok flere grunner til den tynne bestanden som ble observert, vannkvalitet er en av dem. Det må
jobbes videre med både forbedring av vannkvalitet samt biotopforbedrende tiltak. Siden det er
vandringshinder mot Glomma i alle vassdragene, er det i alle tilfelle muligheter for å bygge opp
edelkrepsbestandene siden ikke signalkrepsen vil ha noen naturlig vandringsvei. Dette forutsetter selvsagt
at signalkreps ikke spres via menneskelig aktivitet. Informasjon til allmennheten er et viktig tiltak her.
Videre er det ønskelig å prøvefiske andre vannforekomster i vannområdet hvor det tidligere er observert
edelkreps, for å kartlegge utviklingen.
Se vedlagte rapport for mer utfyllende detaljer om kartleggingen